Åndsverkloven
Hva og hvorfor?
Åndsverkloven eksisterer fordi det skal lønne seg å produsere nye ideer, varer og konsepter. Dette er viktig for at verden skal gå fremover. Når man har brukt sin egen kreativitet og kraft (ånd) til å skape noe nytt (et verk), skal man vite at åndsverket automatisk er beskyttet og at andre ikke uten videre kan stjele dette.
Eksempler på åndsverk er musikk, film, fotografier, bøker, dikt, klær eller ny teknologi.
Loven gjelder for alle i det offentlige rom. Det betyr at i teorien vil du kunne bli straffeforfulgt for om du f.eks. bruker et bilde som du har funnet på nettet og poster dette på din egen hjemmeside. Et «rom» regnes vanligvis som offentlig dersom det er åpent for flere enn 30 individer. Det vil at en gruppe på et sosialt medium som enten er åpen for alle, eller hvor det er flere enn 30 medlemmer, regnes som offentlig.
Den norske åndsverkloven ble først utformet i 1930 og deretter revidert flere ganger for å tilpasse seg samfunnsutviklingen. De fleste land har sin versjon av en åndsverklov, basert på Bernkonvensjonen i 1886. Reglene varierer likevel noe. I Kina er det for eksempel først og fremst opphavsperson som må melde brudd på loven, det blir ikke automatisk regulert av myndighetene slik det er vanlig i for eksempel Europa.
Når et åndsverk er beskyttet, kaller vi dette for opphavsrett. På engelsk kalles brukes begrepet copyright. Det betyr ikke at man må søke om copyright, eller patent som det kalles på norsk, for at åndsverkloven skal gjelde. Det vil likevel være smart å ta patent på en ny oppfinnelse for å kunne dokumentere at du hadde ideen først.
Håndheving og konsekvenser
Det er det norske rettsvesenet som håndhever loven. Brudd på åndsverkloven kan ha ulike konsekvenser. Dette kommer blant annet an på hvor grovt overtrampet er, hvor stor økonomisk gevinst som har vært involvert og hvor bevisst lovbruddet har vært fra gjerningsmannens side.
Vanligste straff er bot, samt at man må reversere skaden som er gjort i den grad det er mulig. I grove tilfeller kan man også få fengselsstraff på inntil 3 år.
Sentrale punkter/paragrafer fra åndsverkloven
1. Opphavsperson har enerett til inntekt på åndsverket sitt. Det vil si at ingen andre kan tjene penger på bruken av åndsverket uten opphavspersons tillatelse.
2. Opphavsperson har enerett til eksemplarfremstilling av verket sitt. Det vil at andre aktører ikke har lov til å lage egne kopier av verket ditt.
3. Opphavsperson har rett til kontroll over åndsverket sitt. Det vil si at opphavsperson kan bestemme i hvilke sammenhenger åndsverket blir brukt.
4. Opphavsperson har opphavsrett i 70 år etter sin død. Det vil at når opphavsperson dør, er det arvinger som overtar rettighetene. 70 år etter død er standard i Europa. I USA gjelder loven i 80 år etter at verket ble skapt.
5. Opphavsperson har rett på å krediteres. Det vil at man alltid skal oppgi hvem som er opphavsmann om man viser til et åndsverk.
Man kan velge å selge de fire øverste rettighetene, men ikke den femte. Det vil at dersom noen tilbyr seg å kjøpe åndsverket ditt, må de fortsatt sette navnet ditt på det. La oss si at du lager en sang, som Sony Records så kjøper av deg. Da er det Sony som overtar retten til å tjene penger på den, lage flere kopier og bestemmer i hvilke sammenhenger den kan brukes. Arvingene dine har ikke lenger noen rettigheter når du dør. Men Sony kan ikke endre navn på opphavsperson. Du skal krediteres for verket i inntil 70 år etter din død.
Unntak
Det finnes noen unntak fra loven som er greie å kjenne til.
Sitatrett, ofte omtalt som fair use på engelsk, vil si at man kan sitere et verk om det gjøres på en rettferdig, samfunnsnyttig måte. Hva som er rettferdig og samfunnsnyttig vil ofte kunne diskuteres. Lærere kan som regel bruke åndsverk i undervisning dersom det ikke går nevneverdig økonomisk utover opphavsperson.
Man har for eksempel ikke lov å bruke andre sin musikk i sin egen video, men om man lager en nyhetssak om at en kjent artist besøk landet, kan man vise et utdrag fra en konsert eller musikkvideo for å vise folk hvem artisten som kommer er.
Det er derimot en myte at man har lov å bruke x antall sekund av kjent musikk. Dette gjelder kun hvis det kan klassifiseres som sitatrett/fair use.
Creative Commons (CC) vil at opphavsperson har gitt fra seg noen av de vanlige rettighetene knyttet til opphavsrett. Det finnes en rekke nettsted hvor folk legger ut verkene sine under merkelappen Creative Commons. Det vil si at du i større grad har lov til å bruke disse verkene. Du må likevel sjekke betingelsene på sidene før du bruker verk herfra. Det er som regel tydelig spesifisert om du har lov å tjene penger på bruken, om du har lov å gjøre egne justeringer, om du må kreditere opphavsperson osv. Bildet viser eksempler på påbud og forbud når man benytter seg av verk merket Creative Commons.
Lovlig musikkbruk; dersom du vil betale for å bruke musikk, gjøres dette gjennom å søke om tillatelse. Fremfor at opphavsperson skal få henvendelser hver gang noen vil bruke personens musikalske verk, er det i de fleste land opprettet byråer som håndterer slike forespørsler. I Norge heter dette byrået TONO. Det vil si at man betaler til TONO om man vil bruke kjent musikk. Deretter vil TONO betale videre mesteparten av beløpene til personene som har opphavsrett på verkene.
Noen eksempler med brudd på åndsverkloven
-
Rapperen Vanilla Ice hadde på 90-tallet suksess med låten «Ice Ice baby». Han hadde da stjålet melodien til låten «Under Pressure» gitt ut av Queen og David Bowie. Vanilla Ice måtte da betale store deler av inntektene sine til de opprinnelige opphavsmennene og kreditere dem på låten sin.
-
Kunstneren Jeff Koons er kjent for å lage skulpturer av kjente personer og motiver. Han har flere ganger blitt dømt for brudd på åndsverkloven. Her er et eksempel hvor han kopierte motivet fra et fotografi tatt av Art Rogers. Koons ble dømt til å betale Rogers.
- Illustratøren S. Fairey tracet et fotografi av Barack Obama til bruk i presidentkampanjen uten å kreditere fotografen som hadde tatt bildet. Dette førte til en stor diskusjon om hvor grensen for «fair use» skal settes. Partene ble enige seg imellom og den generelle dommen er at tracing av et fotografi er brudd på åndsverkloven.
- I år 2000 opprettet et selskap kalt Napster et program som lot privatpersoner dele musikk med hverandre. Dette førte til store tap for musikkindustrien. Flere store band og produksjonsselskap saksøkte Napster som til slutt måtte legge ned tjenesten og betale 26 millioner dollar i erstatning. (I etterkant oppstod det flere lignende ulovlige tjenester som var vanskelige å spore. Mest kjent var nettstedet Pirate Bay. Disse ulovlige tjenestene var årsaken til at de fleste musikere etter hvert valgte å dele musikken på tjenester som Spotify og Tidal – da fikk de i hvertfall noe betalt for åndsverkene sine. At flere slike lovlige tjenester nå eksisterer har ført til at større andel av befolkningen avstår fra ulovlige tjenester.)
Kilder
Les hele åndsverkloven her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40
Les om åndsverloven på SNL: https://snl.no/%C3%A5ndsverkloven
Les om åndsverkloven på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ndsverkloven
Les om åndsverkloven på NDLA: https://ndla.no/nb/subject:1:47678c7b-bc09-4fc8-b2d9-a2e3d709e105/topic:1:5f17ad9d-d824-4c30-9c01-b916949ad312/resource:1:95058
Les mer om patentering hos patentstyret: https://www.patentstyret.no/tjenester/patent/soknadsveiviser-patent/hvorfor-soke-patent/
Les mer om Bernkonvensjonen på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Bernkonvensjonen_om_vern_av_litter%C3%A6re_og_kunstneriske_verk
Hjemmesiden til Tono: https://www.tono.no/
Eksempler på saker kjente saker ifm brudd på åndsverkloven: https://www.abounaja.com/blogs/copyright-infringement-cases
Eksempler på saker kjente saker ifm brudd på åndsverkloven: https://99designs.com/blog/tips/5-famous-copyright-infringement-cases/
Er det lovlig å trace et fotografi? https://www.deanmead.com/what-the-obama-%E2%80%9Chope%E2%80%9D-poster-teaches-us-about-copyright-law/
