Markedsføringsloven
Hva og hvorfor?
Markedsføringslovens formål er å beskytte forbrukere og legge til rette for et sunt og rettferdig klima mellom næringsdrivende. Den legger rammer for hvordan næringsdrivende kan markedsføre sine produkter og tjenester overfor forbrukere og hvilke avtaler næringsdrivende kan inngå med forbrukere. Videre legger den også noen føringer for hva som er god forretningsskikk mellom næringsdrivende.
Loven ble opprinnelig utformet i 1972 og har siden blitt revidert flere ganger for å være oppdatert i forhold til samfunnsutviklingen.
Håndheving og konsekvenser
Dersom man oppdager markedsføring eller avtalevilkår som man mener er problematisk(e), melder man i fra om dette til Forbrukertilsynet, som er et domstollignende apparat_._ De tar ikke hensyn til din konkrete sak, men ser på saken på generelt grunnlag og vurderer om den bryter med markedsføringsloven.
Dersom Forbrukertilsynet mener at loven er brutt, ber de aktøren endre sin praksis og reversere skadene som er gjort i den grad det er mulig. Det kan for eksempel være en bot på størrelse med summen bedriften har tjent på sin ulovlige praksis.
Dersom en aktør ikke aksepterer Forbrukertilsynets dom, kan de anke saken til Forbrukerklageutvalget, som vil gjøre en ny vurdering. Dersom aktøren ikke godtar denne dommer heller, går det an å ta saken gjennom det norske rettssystemet hvor første instans er Tingretten.
På Forbrukertilsynet sine sider kan man søke i gamle saker og lese argumentene for avgjørelsene som er blitt bestemt.
Sentrale punkter/paragrafer fra Markedsføringsloven
Markedsføring skal:
- ikke innebære krenkelse av allmenne moraloppfatninger
- ikke være kjønnsdiskriminerende
- merkes når hud, størrelse eller kroppsfasong er manipulert eller retusjert
- tydelig merkes som reklame/annonse der det er kan være tvil om dette
- være urimelig, villedende eller falsk. Reklame skal ikke lure folk til å ta valg de ikke ville tatt om de hadde all informasjon tilgjengelig
- ikke være aggressiv eller pågående. Man skal kunne velge vekk reklame.
- Ikke rette seg mot naive/sårbare grupper som f.eks. barn og psykisk syke
I tillegg er det nedfelt i norsk lov at det er forbudt å reklamere for våpen, gambling, alkohol, sigaretter eller andre rusmidler.
Noen unntak:
I Norge har staten kontroll over den lovlige gamblingvirksomheten gjennom Norsk Tipping og RiksToto. Disse har derfor lov å drive markedsføring innenfor visse strenge rammer.
Selv om det er forbudt å drive reklame mot barn og reklamere for gambling i Norge, vil man likevel kunne kommer over dette på internett da dette innholdet er produsert utenfor våre landegrenser.
Enkelte «norske» TV-plattformer som f.eks. Viaplay og Discovery holder til i andre land og kunne frem til 2022, velge å trosse noen av reklameforbudene, som f.eks. reklame mot barn og reklame for gamblingvirksomheter. Etter en lovendring, er det nå blitt strengere også for disse aktørene.
Noen eksempler hvor markedsføringsloven har vært aktuell:
- Iskremkjeden Monkeys Bubble Waffle ble i 2020 dømt for å brudd på markedsføringsloven fordi det brukte lettkledde kvinner i reklamene sine. I loven heter det at man ikke skal utnytte kropp/kjønn i markedsføringen.
-
I 2022 ble 47 annonsører dømt for å ikke ha merket markedsføringen skikkelig. Reklame skal tydelig merkes annonse, reklame, sponsor eller lignende. Les hele saken her: https://www.forbrukertilsynet.no/47-annonsorer-brot-forbudet-mot-skjult-reklame
-
Influenser Oscar Westerlin ble i 2023 dømt av Forbrukertilsynet fordi de mente at han markedsførte sine sjokoladeboller mot barn:
«Produktet blir ulovlig markedsført mot barn fordi markedsføringen inneholder direkte kjøpsoppfordringer. Dette er forbudt. På bakgrunn av alder, mangel på erfaring og kritisk sans har barn vanskeligere for å forstå hva markedsføring er, hva som er hensikten med den, og i tillegg til å gjenkjenne markedsføring og skille den fra annen kommunikasjon. Det er derfor særskilte hensyn man må ta når markedsføring retter seg mot barn, eller kan sees og høres av barn.» Les hele saken her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/2BykrB/forbrukertilsynet-mener-oskars-trippel-sjoko-markedsfoeres-ulovlig-mot-barn
- I 2014 ble en kampanje mot kreft, meldt til Forbrukertilsynet for å være kjønnsdiskriminerende. Tilsynet konkluderte med at filmen IKKE brøt loven fordi at leddkledde mennesker, var underordnet budskapet i filmen. «Det er ikke uten videre lovstridig å avbilde nakne eller lettkledde mennesker i markedsføring,» sier Skjelbostad. Ifølge Markedsføringsloven er det ulovlig med reklame som utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av en kvinne eller mann, eller som på en annen måte strider med likeverdet mellom kjønnene. Les hele saken her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PMOv5/forbrukerombudet-kreftvideo-var-ikke-kjoennsdiskriminerende
Kilder
Les mer om Markedsføringsloven på Lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-01-09-2#KAPITTEL_1
Les mer om Markedsføringsloven på NDLA: https://ndla.no/subject:1:47678c7b-bc09-4fc8-b2d9-a2e3d709e105/topic:1:5f17ad9d-d824-4c30-9c01-b916949ad312/resource:a777c121-29f8-4fe8-82fe-1bf1cc501f84
Les mer om Forbrukertilsynet: https://www.forbrukertilsynet.no/
Les mer om det norske rettssystemet på SNL: https://snl.no/rettsvesen_i_Norge
Les mer om ulovlig pengespillreklame hos Lotteri og stiftelsestilsynet: https://lottstift.no/for-spillere/mye-av-pengespillreklamen-du-ser-er-ulovlig/
Saker som hvor Forbrukertilsynet har reagert på at markedsføringsloven blir brutt: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/2BykrB/forbrukertilsynet-mener-oskars-trippel-sjoko-markedsfoeres-ulovlig-mot-barn
https://www.forbrukertilsynet.no/47-annonsorer-brot-forbudet-mot-skjult-reklame
